Det er så koselig, barna er så flinke, og så masse god mat 🙂 Masse hyggelige mennesker jeg treffer altfor sjelden, og masse løs prat over en kopp kaffe mens unga venter på nissen og godteposen 🙂 ❤
Sånn er det hvertfall det ser ut på Face, det er sånn det høres ut når man forteller andre hvordan det var, når de spør om det var hyggelig på juleavslutningen.
Realiteten er, for meg, en helt annen.
Ok, masse mennesker, du må prestere. For de andre foreldrene, leve opp til forventingene fra barnet ditt, og sørge for at hverken de andre foreldrene eller lærerene skjønner at du faktisk ikke er helt frisk i hodet…
Kroppsbildet mitt er jo helt ille, så jeg gikk inn, og kunne nesten ta på følelsen om at alle så på meg, det feite, fæle droget, som kom inn døra.
Fikk sneket meg inn i salen, der belysningen heldigvis var av, og satt der til skuespill og sang var ferdig.
Etter det var det bespisning. Alle danset runddansen rundt ett langbord fylt med fat.
Å prøve og være med på den allmenne «dansen» er jo helt umulig, så jeg nappa til meg noe mat, og fortet meg inn i klasserommet.
Dette er jo den verste delen av hele kvelden. For her er det nemlig meningen at man skal mingle. Snakke, bli kjent…
Hjernen var helt bomull på dette tidspunktet, og det eneste jeg klarte var å hvertfall prøve å sørge for at ansiktet mitt hadde ett almenn godkjent uttrykk.
Åpent, glad, og forventningsfull. Klarte jeg det tro? Ansiktet kjennes helt stivt ut, så jeg regner med at jeg egentlig ser ut som jeg skjærer en grimase…
Der ja, første snakkedamen… «Hei, jeg er mamman til Pernille!»
Meg:Jaha, ja hei 🙂
«Ja du har sikkert hørt om Pernille? :)»
Meg: Eh, jo det er klart jeg har (smile) (pass på å hold øyekontakten, fokuser på henne så du ikke dissosierer bort nå!!)
Meg: Ja de er gode venner de, Panda og Pernille 🙂
«Ja, det er de 🙂 Jeg er også assisterende lærer her i klassen :)»
Meg: Javel, okey 🙂
Og der forsvant jeg. Neste jeg husker er at jeg satt og stirra ned i kakestykket jeg hadde i hånda. Titta forskremt bort på snakkedama for å se hva slags reaksjon hun måtte ha i ansiktet nå, etter at hjernen min skrudde seg av, men hun satt og drakk kaffen sin, og tittet en annen vei, så enten så har jeg klart å avslutte samtalen på en akseptert måte, eller så prøvde hun å late som ingenting…
Enda en snakkedame… «Næmmen hei!! Har du barn her??»
Altså, når de først skal snakke til meg, så si noe jeg føler for å svare på da, ikke dumme spørsmål som det der… Nei jeg har ingen unge her, jeg bare sitter her jeg, og later som ingen ting…
Meg: Eh ja, jeg har «unge» her 🙂 (Peker på Panda)
«Ja gud når du sier det så ser jeg jo at det er din, gud så like dere er :)»
Meg: Ja du ser det ja, ja vi er ganske like.
Borte vekk igjen… Sier til Panda at jeg går ut å tar meg en røyk jeg…
Nissen kom, godtepose utdelt, og vi setter oss i bilen. Puster litt letta ut. Kjører Panda til pappan sin, bare for å finne ut at vi har tatt med oss feil fat hjem… Så klart..
Ned på skolen igjen, inn med fatet…
Meg: Eh jeg klarte å få med meg feil fat jeg visst (jeg tror jeg smiler, jeg håper hvertfall det)
«Åååja, det går bra, hvilket fat er ditt?»
Vetafaen jeg, tenkte jeg, akkurat nå gir jeg beng i hele fatet, og vil bare vekk, ut, hjem!
Meg: Eh, jeg tror det er rundt…. Ja sølvfarget ja…. Takk!
Endelig er Panda trygt hos pappan sin, og jeg må fylle bensin før jeg drar hjem…
Det går så langt at jeg faktisk har bensinpumpa inn i bilen, før en tanke slår meg… Vent nå litt, har ikke jeg dieselbil?
Har ikke sjans til å huske noe så simpelt, så jeg tar en titt på bilen, for å finne ut hva slags drivstoff den bruker…
En hvit SUV ja… Mest sannsynlig diesel? Jo, mener jeg har en turbodiesel… Da blir det vel diesel da….
Fylte diesel, bilen gikk hjem den, så var mest sannsynlig rett. Men det tok flere timer etter at jeg kom hjem, før jeg klarte å bli enig med meg selv om det var bensin eller dieselbil jeg hadde…
Angsten for at hele skolen til Panda nå vet at jeg er både syk og feit og stygg satt i resten av kvelden…
Men Panda smiler og er blid, og kan ikke merke på henne at det er noe som plager henne etter kvelden, så da håper jeg det gikk greit, tross alt. Er hun som må gå der hver dag, så så lenge ting er greit for henne, er det greit for meg og.
Så da er det bare en unge igjen, også kan man glede seg over at det er ett helt år til neste gang!